Kongens dekret om utslettelse av et folk
Kopien av brevene var slik: Den store kongen Artaxerxes skriver dette til fyrstene og guvernørene som er under ham fra India til Etiopia i hundre og syvogtyve provinser.
The copy of the letters was this: The great king Artexerxes writeth these things to the princes and governours that are under him from India unto Ethiopia in an hundred and seven and twenty provinces.
Etter at jeg ble herre over mange nasjoner og hersket over hele verden, uten å bli opphøyd med autoritetens overmot, men alltid med rettferdighet og mildhet, bestemte jeg meg for å gi mine undersåtter et fredelig liv, og gjøre mitt rike fredelig og åpent for ferdsel til de ytterste kystene, for å fornye den freden som alle mennesker ønsker.
After that I became lord over many nations and had dominion over the whole world, not lifted up with presumption of my authority, but carrying myself always with equity and mildness, I purposed to settle my subjects continually in a quiet life, and making my kingdom peaceable, and open for passage to the utmost coasts, to renew peace, which is desired of all men.
Da jeg spurte mine rådgivere hvordan dette kunne oppnås, var det Haman, som utmerket seg i visdom blant oss, godkjent for sin stadige velvilje og urokkelige troskap, og hadde æren av den nest høyeste stillingen i riket,
Now when I asked my counsellors how this might be brought to pass, Aman, that excelled in wisdom among us, and was approved for his constant good will and steadfast fidelity, and had the honour of the second place in the kingdom,
Som fortalte oss at i alle nasjoner over hele verden var det spredt et visst ondsinnet folk, som hadde lover som var i strid med alle nasjoner, og som stadig foraktet kongers bud, slik at en forening av våre riker, som vi hadde til hensikt, ikke kunne gå frem.
Declared unto us, that in all nations throughout the world there was scattered a certain malicious people, that had laws contrary to ail nations, and continually despised the commandments of kings, so as the uniting of our kingdoms, honourably intended by us cannot go forward.
Siden vi forstår at dette folket alene stadig er i motsetning til alle mennesker, og som skiller seg ut i de underlige måtene i sine lover, og som er ugunstig innstilt til vår stat, og arbeider all den ondskap de kan for at vårt rike ikke kan bli fast etablert:
Seeing then we understand that this people alone is continually in opposition unto all men, differing in the strange manner of their laws, and evil affected to our state, working all the mischief they can that our kingdom may not be firmly established:
Derfor har vi befalt at alle de som er nevnt i skriftet til dere av Haman, som er satt over sakene og er nest etter oss, skal alle, med sine koner og barn, bli fullstendig ødelagt av sine fienders sverd, uten all nåde og medlidenhet, på den fjortende dag i den tolvte måneden Adar i dette året:
Therefore have we commanded, that all they that are signified in writing unto you by Aman, who is ordained over the affairs, and is next unto us, shall all, with their wives and children, be utterly destroyed by the sword of their enemies, without all mercy and pity, the fourteenth day of the twelfth month Adar of this present year:
At de, som av gamle og også nå er onde, på en dag med vold skal gå i graven, og slik for all tid heretter sikre at våre saker blir godt etablert, uten trøbbel.
That they, who of old and now also are malicious, may in one day with violence go into the grave, and so ever hereafter cause our affairs to be well settled, and without trouble.
Mordekais bønn for frelse
Da tenkte Mordekai på alle Herrens gjerninger, og ba en bønn til ham,
Then Mardocheus thought upon all the works of the Lord, and made his prayer unto him,
Og sa: Å Herre, Herre, den allmektige konge: for hele verden er i din makt, og hvis du har bestemt deg for å frelse Israel, er det ingen som kan motsi deg:
Saying, O Lord, Lord, the King Almighty: for the whole world is in thy power, and if thou hast appointed to save Israel, there is no man that can gainsay thee:
For du har skapt himmel og jord, og alle de vidunderlige ting under himmelen.
For thou hast made heaven and earth, and all the wondrous things under the heaven.
Du er herre over alle ting, og det er ingen som kan stå imot deg, som er Herren.
Thou art Lord of all things, and and there is no man that can resist thee, which art the Lord.
Du kjenner alle ting, og du vet, Herre, at det verken var i forakt eller stolthet, eller for noen lengsel etter ære, at jeg ikke bukket for den stolte Haman.
Thou knowest all things, and thou knowest, Lord, that it was neither in contempt nor pride, nor for any desire of glory, that I did not bow down to proud Aman.
For jeg kunne med velvilje for Israels frelse ha kysset sålene av hans føtter.
For I could have been content with good will for the salvation of Israel to kiss the soles of his feet.
Men jeg gjorde dette, slik at jeg ikke skulle sette menneskets herlighet over Guds herlighet: verken vil jeg tilbe noen andre enn deg, å Gud, heller ikke vil jeg gjøre det i stolthet.
But I did this, that I might not prefer the glory of man above the glory of God: neither will I worship any but thee, O God, neither will I do it in pride.
Og nå, å Herre Gud og Konge, spar ditt folk: for deres øyne er rettet mot oss for å bringe oss til intet; ja, de ønsker å ødelegge den arven som har vært din fra begynnelsen.
And now, O Lord God and King, spare thy people: for their eyes are upon us to bring us to nought; yea, they desire to destroy the inheritance, that hath been thine from the beginning.
Forakt ikke den delen som du har befridd fra Egypt for din egen skyld.
Despise not the portion, which thou hast delivered out of Egypt for thine own self.
Hør min bønn, og vær barmhjertig mot din arv: vend vår sorg til glede, så vi kan leve, å Herre, og prise ditt navn: og ødelegg ikke munnen til dem som priser deg, å Herre.
Hear my prayer, and be merciful unto thine inheritance: turn our sorrow into joy, that we may live, O Lord, and praise thy name: and destroy not the mouths of them that praise thee, O Lord.
Israels desperate rop til Herren
Hele Israel ropte på samme vis ivrig til Herren, fordi deres død var foran deres øyne.
All Israel in like manner cried most earnestly unto the Lord, because their death was before their eyes.